Så var jeg i mål med bok nr 2, "Flickan som lekte med elden". Også den en forrykende fortelling. Og den slutter slik vi ønsker at gode fortellinger skal slutte:
- de gode overlever (i dette tilfellet på svært knappe marginer)
- de onde får sin straff.
Men det er mange dimensjoner i Stieg Larssons fortellerteknikk. Han har agendaer for
- feminisme
- seksuelle minoriteter
- modernitetens dilemmaer
- makt og fordeling av makt i samfunnet
- maktens tilskikkelser, hva skjer når makten føler seg truet?
- pressens rolle i samfunnet
- moral
- embetsmannens rolle og ethos.
Samtidig har jeg tenkt, mens jeg leste, at Stieg Larsson må ha hatt denne prosjektbeskrivelsen:
Gitt at jeg har noe på hjertet av den typen som nevnt ovenfor. Og jeg i tillegg ønsker å bringe inn hovedpersoner i min lille litterære verden som setter det i ubalanse.
Hvem skulle jeg så velge? Så ender han altså opp med Pippi Langstrømpe og Mesterdetektiven Blomkvist. Jeg synes dette har for mye overstatement, noe som sikkert er tilsiktet. Når det står V. Kulla på dørskiltet på leiligheten i Mosebacke vipper det over i det komiske. Men det er vel også tilsiktet. Sitter du på din sky der oppe og flirer av oss, Stieg?
En annen assosiasjon jeg fikk er "Parfymen" av Patrick Süsskind. Det er kort vei fra Lisbeth og forøvrig hennes halvbror Ronald og til mutanten i "Parfymen".
"Det tycks finnas gott om genetiska misstag i familjen Zalachenko, tänkte hon bittert".
Jean Baptiste Grenouille var utstyrt med en ekstremt godt utviklet luktesans. Han kunne identifisere ned til minste bestanddel hva en lukt består av. Men selv utskilte han ingen lukt.
Grenouille er ingen helt i "Parfymen", men han minner litt om Lisbeth Salander som persontegning.
Noe jeg satte stor pris på i boka er hvordan Larsson setter på plass en gruppe primitive mannfolk som vi lett kjenner igjen i vår hverdag. Med enkle tanker om kvinner, homofile menn osv.
Kontrasten mellom dem og f.eks. Sonja Modig og helten Michael Blomkvist gjør samtidig analysene mer interessante.
Kanskje er dette en for nesegrus bokanmeldelse, men skitt au.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
4 kommentarer:
Hej och tack för besöket på Kattkorgen!
Trevligt med en ny blog. Du tar upp flera sidor av brättelsen än vad jag har tänkt på. En lite djupare analys.
Som jag skrev på kattkorgen funderar jag utifrån LS roll i romanen, inte som om vore en verklig person av kött och blod.
Synes det er vesentlige spørsmål du reiser. Om Lisbeth finnes i virkeligheten er som du peker på - ikke så spennende som som hennes funksjon i romanen. Der er hun en avgjørende brikke.
Siden jeg arbeider med IT og IT-sikkerhet er det interessant å se hvordan hun beveger seg som en orm i nettverkene, oppdager bakdører på gløtt og utnytter tidsvinduer. Jeg har ikke lest noen nordisk skjønnlitterær forfatter som i samme grad har forstått de mulighetene dette byr på litterært.
En liten detalj jeg reagerte på er de innledende frasene med sitater fra svært elementære matematikkbøker, de 3 kvadratsetningene f.eks. Er ikke det å undervurdere leseren?
Jag har själv läst "Fermats gåta" av Simon Sing. Först läste jag kodboken av samme författare och fortsatte med boken om Fermat.
Har du läst dem?
Annars är mina matematikunskaper tyvärr dåliga. För att inte säga bedrövliga!
Har ikke lest "Fermats Gåte". Kanskje jeg skulle gjøre det i sommer.
Matematikk som litteratur er kanskje en trend nå. Atle Næss, norsk forfatter, har skrevet "Roten av minus 1", der et sidetema er Rhiemann, den tyske matematikeren.
Jeg har selv bare rudimentære kunnskaper i matematikk, men jeg lar meg fascinere av tekster som åpner mot denne verdenen. Jeg har stor glede av å jobbe med regneark, særlig logiske funksjoner. Det er ikke spesielt avansert, men kan f.eks. filtrere data på en effektiv måte.
Det ser ikke ut som om manglende matematikk-kunnskaper stopper deg i å lese krevende litteratur.
I natt fullførte jeg "Luftslottet som sprängdes". Er fortsatt imponert over denne fortelleren som kan holde tak i så mange løse tråder og samle dem til slutt.
Jeg har en eksamen i juni jeg skal lese til, bl.a. "Demokratins väktare" av Lundquist. Ellers ligger 2 bøker av Milton Friedman og venter.
Larsson skriver om "Millenium"-tidsskriftet. På svensk Wikipedia finner jeg om stiftelsen Expo der Larsson arbeidet tidligere:Stiftelsens stadgar föreskriver att ”Stiftelsens ändamål är att upplysa allmänheten om rasism och främlingsfientlighet genom tidningsproduktion och tidningsutgivning.”
Kjenner du dette tidsskriftet?
Legg inn en kommentar